Logg på

Fysisk aktivitet

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Fysisk aktivitet alene er ofte ikke nok for å behandle et barns fedme, men kan være avgjørende for barnets fysiske, psykiske og sosiale helse.
Generelt om fysisk aktivitet
  • Fysisk aktivitet kan bestå av både trening og hverdagsaktivitet. 
  • Trening er aktiviteter som ofte er planlagt, strukturerte og som gjentas regelmessig. 
  • Hverdagsaktivitet er bevegelse som utføres uten at vi egentlig regner det som mosjon eller trening. 
    • Dette kan være lekaktiviteter eller daglige gjøremål som for eksempel aktiv transport til skolen, eller fritidsaktiviteter.
​​​Det er hverdagsaktiviteten som har størst betydning for barnets energiforbruk
  • ​​​Uavhengig av type aktivitet bør den være allsidig og inneholde varierende grad av lav, moderat og høy intensitet. 
  • Nivået på aktiviteten må tilpasses barnets utvikling og ferdigheter slik at den gir opplevelse av mestring hos den enkelte.
  • Yngre barn er generelt mer fysisk aktive enn ungdom.
  • Ungdom tilbringer mer tid på skjermaktiviteter som TV, data, nettbrett og mobil.
Fordeler med fysisk aktivitet

​​Fysisk aktivitet er av positiv betydning for både fysisk, psykisk og sosial helse. 
Generelle anbefalinger
  • Normalvektige barn og unge anbefales å være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag.
  • Aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet.
  • Minst tre dager i uken bør det legges til rette for aktiviteter med høy intensitet.
  • Det finnes nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting for barn i følgende aldersgrupper:
  • ​Tid brukt til stillesittende aktiviteter bør begrenses mest mulig.​
  • Lange perioder med stillesitting bør brytes opp med aktive pauser. 
  • Skjermaktivitet frarådes helt for barn under 1 år.
  • Daglig skjermaktivitet bør tidsbegrenses hos både barn og voksne.​
​​IntensitetBeskrivelse​Eksempel
​Lav​Tilsvarende normal pust​Rolig gange
​Moderat​Raskere pust enn normalt​Rask gange
​Høy​Mye raskere pust enn normalt​Løping
Fysisk aktivitet og barnefedme
  • Barn med overvekt og fedme er forskjellige og har ulikt fysisk aktivitetsnivå. Noen barn utfordrer kroppen i aktivitet mange ganger om dagen, mens andre barn er rolige og trenger tilrettelegging for å få nok øving på ferdigheter (for eksempel sykling) og nok mengde fysisk aktivitet daglig.
  • Felles for alle er at store kropper er mer slitsomt å løpe med enn normalvektige kropper, og dersom overvekten til barnet øker gir det økt risiko for at barnet reduserer aktivitetsnivået.
​​Det krever store mengder fysisk aktivitet for å oppnå den samme gunstige effekten på energibalansen som forholdsvis moderate endringer i kostholdet kan gjøre.
​​Får barnet eller ungdommen nok fysisk aktivitet?
  • Har det minst 60 minutter med moderat fysisk aktivitet daglig?
  • Har det aktiviteter med høy intensitet, som øker kondisjon og styrker muskulatur, minst 3 ganger i uken?
  • Hvor mange timer sitter det i ro hver dag?
  • Er det behov for å redusere tid brukt på skjermtid?
Det kan være nyttig å registrere barnets faste aktiviteter og skjermtid for å få en oversikt:
Mandag​​Tirsdag​Onsdag​Torsdag​Fredag​Lørdag​Søndag
​Går 10 min x 2​​Går 10 min x 2​​Går 10 min x 2​​Går 10 min x 2​​Går 10 min x 2​
​GYM 45 min
​Fotball 30 min
Skjermtid 2t​​Skjermtid 3tSkjermtid 3t​Skjermtid 2t​Skjermtid 4tSkjermtid 5t​​​Skjermtid 4t

AKTUELT

Sist endret:  15. august 2019
27. mai 2016
48
Nei
Innholdsside
Fysisk aktivitet
Familie:Starthjelp
  • Fysisk aktivitet er viktig for barnets helse
  • Ved overvekt er det ikke nok å være fysisk aktiv
  • Kostholdet har størst effekt på behandling av fedme​​​
  • Hverdagsaktiviteten er også viktig
  • Fokus på mindre tid brukt til stillesittende aktiviteter
  • Det finnes norske anbefalinger for fysisk aktivitet
  • Minst 60 minutter om dagen
  • Kartlegg barnets daglige aktiviteter
Prosjektet er finansiert av samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge. Kostverktøyet eies av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (OBECE) ved St Olavs hospital, og vil bli oppdatert årlig. Prosjektansvarlig: Dr. med. Rønnaug Ødegård og prosjektleder: klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen. Kostverktøyet støttes av Helsedirektoratet og kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet (KEFF).
Innlogging for redaktører