Behandling av barnefedme

 

• Tverrfaglig behandling har god effekt for yngre barn, mens for barn over 12 år har betydelig færre nytte av behandlingen (1). 
• Bare et mindretall av barna vokser seg spontant ut av fedmen, og det er derfor viktig å komme i gang med behandlingstiltak så snart fedme har oppstått. 
• De fleste barna med fedme får sin behandling i primærhelsetjenesten (fastlege, helsesykepleier, frisklivssentral), mens de med mest alvorlig fedme behandles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (9).

Internasjonale retningslinjer vektlegger at barnefedme behandles best gjennom en kombinasjon av tiltak rettet mot:

• Kost (redusert energiinntak)
  
• Fysisk aktivitet (økt energiforbruk)
• Ved hjelp av adferdsterapi 
• Involvering av hele familien.
  

Kosthold

Fysisk aktivitet og trening

• Viktig for å redusere annen helserisiko ved fedme, ikke minst ved å øke barnets mulighet til sosial deltagelse. 
• Mye sosial aktivitet foregår gjennom aktiv leik og sport, og å hjelpe barnet tilbake til disse arenaene kan være betydningsfullt blant annet for å redusere senere skolefrafall.
  

Adferdsterapi

• Et vidt begrep som rommer individualisert oppfølging av endrede levevaner hva gjelder kost og aktivitet for en familie med et barn med fedme. 
• I dette ligger utforsking av motivasjon og mestring, og elementer av motiverende Intervju (MI) blir mye brukt i fedmebehandling.
• De som følger opp familien må ha kunnskap om fedmebehandling, men trenger ikke spesiell adferdsterapeutisk utdanning. 
• Kognitiv adferdsterapi er også brukt og denne behandlingen, og går mer i dybden på tenkningen rundt endringer i levevaner. For denne tilnærmingen trengs spesiell kompetanse, eller at man veiledes av psykolog /psykiater med slik spesialutdanning. 

• Barn /unge med fedme som har spiseforstyrrelse eller annen psykisk lidelse, må behandles for dette parallelt med fedmebehandling. 
• For å lykkes med behandlingen bør det etableres samarbeid mellom fedmeteam og barnepsykiatrisk team.

• Det er vist at søvn har betydning både i utvikling av fedme, og i behandling av tilstanden (4). 
• God søvnrytme og søvnlengde i henhold til alder bør inngå i behandlingen.

• Det foreligger godkjent for medikamentet Orlistat (reduserer opptak av fett i tarmen) for barn > 12 år. 
• Denne behandlingen må kombineres med kosttiltak. 
• GLP1-analoger (gir økt metthetsfølelse), som Saxenda er ennå ikke godkjent < 18 år men felles søknad for registreringsfritak for unge utarbeides nå ved de norske fedmesentrene.

• Inngår ikke i retningslinjene for barn og unge med fedme, men som ledd i studier har mange helt ned til 13 år blitt operert, også i Skandinavia. 
  
• Effekten av kirurgisk behandling er nesten like god som for voksne (5), men det er bekymring knyttet til vekst og mangelsykdommer (7). 
• Komplikasjoner forekommer kanskje oftere enn hos voksne, og det en vedvarende bekymring over i hvilken grad unge klarer å ta innover seg hva permanente endringene i fordøyelsessystemet etter kirurgi medfører.

• Det er i tillegg viktig å fokusere på ikke-vektrelaterte behandlingsmål som økt aktivitet, regelmessige måltider, endret matvaner, gode relasjoner, stabilt familiemiljø og godt skolemiljø. 
• Det er spesielt viktig at barnet opplever mestring og trivsel på skolen. Fedme er en av de viktigste enkeltfaktorene for frafall i videregående skole (8).