Logg på

Komplikasjoner til barnefedme

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Barnefedme gir økt risiko for flere psykiske og somtiske lidelser, samt sosial deltagelse. For barnet er det ofte de sosiale og psykiske plagene som er mest fremtredende.

Komplikasjoner til barnefedme

Barnefedme gir økt risiko for mange psykiske og somatisk lidelser, samt redusert sosial deltagelse. De somatiske lidelsene blir tydeligst hos de som drar med seg fedmen inn i voksenlivet, og gir redusert forventet levealder. For barn er de sosiale og psykiske plagene mest fremtredende. Utviklingen av somatiske komplikasjoner starter allerede i ung alder, og kommer ofte tidligere hos voksne som har hatt fedme siden barndommen, enn fedme etablert i voksen alder. Dette medfører også en forventet redusert levealder.

Sosiale komplikasjoner til barnefedme

Barn med fedme opplever mer mobbing enn andre allerede fra førskolealder, og dette er et stort og alvorlig problem. De har økt fravær i skolen, og fedme er en viktig enkeltfaktor for drop-out i videregående skole. Unge med fedme er i større grad enslige og deltar mindre i sosialt liv, inkludert arbeidsliv.

Psykiske komplikasjoner

Det er noe økt forekomst av emosjonelle - og psykiske vansker hos barn og unge med fedme. De vanligste emosjonelle forstyrrelser er depresjon, angst, dissosiative lidelser og somatoforme lidelser. Adferdsforstyrrelser som ADHD er hyppigere ved barnefedme enn normalvektige, og mange sliter med dårlig selvbilde og selvfølelse.

Forstyrret spiseatferd er vanlig blant barn og unge med fedme, mens alvorligere overspisingslidelser som bulimi og binge-eating er mere sjelden. Det har vært stor bekymring for at fedmebehandling kan utløse anorexi-lidelse men dette er det ikke vitenskapelige holdepunkter for. Kartlegging av spiseatferd er en viktig del av utredningen ved barnefedme, og avvik må behandles i samarbeid med barne​- og ungdomspsykiatrien.

Somatiske komplikasjoner

De fleste somatiske komplikasjonene til barnefedme oppstår i voksenlivet, og betinges av at fedmen dras med inn i voksenlivet. Utviklingen starter imidlertid ofte i barnealderen. Dette gjelder særlig utviklingen av tidlig og alvorlig diabetes type 2, som sammen med høyt blodtrykk kan medføre tidlig utvikling av hjerte-kar sykdom. Barnefedmen som dras med inn i voksenlivet gir også økt risiko for noen kreftformer og belastningslidelser (slitasjegikt), samt svangerskaps- og fødselskomplikasjoner.

Hos barn og unge med fedme ses relativt ofte noe forhøyet blodtrykk og lett-moderat forstyrrelse i blodlipider. Mere spesifikt ses:

Ortopediske plager som økt forekomst av smerter i kne, hofte, rygg og nakke. I tillegg forekommer skjelettskader som epifysiolyse av hofteledd (glidning i vekstsonen), først og fremst hos gutter i begynnende pubertet, og alvorlig feilstilling av leggbeinet (tibia vara).  

Polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) kan oppstå allerede under puberteten med symptomer som økt behåring, sjeldne menstruasjonsblødninger og uttalt akne. Tilstanden må utredes og behandles.

Obstruktiv søvn-apne syndrom (OSAS) er episoder med nattlig obstruksjon av luftveiene med nedsatt oksygen-metning og forhøyet CO2. Symptomer er kraftig snorking og kortere eller lengre pustestopp under søvn og slitenhet om morgenen og utover dagen. Ubehandlet gir dette økt risiko for høyt blodtrykk og økt belastning på hjertet.

Astma er vanligere ved barnefedme enn blant normalvektige barn. Dette kan skyldes både mekaniske forhold ved selve fedmen, men inflammasjon som felles årsak til både fedme og astma er mulig.  

Hodepine forekommer oftere hos barn og unge med fedme, enn i normalpopulasjonen. Psykososial belastning kan forklare noe av dette, men i sjeldne tilfeller kan fedme i seg selv føre til intrakraniell hypertensjon, IKH. Symptomer ved IKH er kraftig hodepine som er mest uttalt når barnet ligger, samt dobbeltsyn, trykksmerter bak øynene og lysskyhet. Tilstanden må utredes og behandles spesifikt. ​

Sist endret:  25. august 2016
26. mai 2016
45
Nei
Innholdsside
Komplikasjoner til barnefedme
Helsepersonell:Fakta

​​

Prosjektet er finansiert av samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge. Kostverktøyet eies av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (OBECE) ved St Olavs hospital, og vil bli oppdatert årlig. Prosjektansvarlig: Dr. med. Rønnaug Ødegård og prosjektleder: klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen. Kostverktøyet støttes av Helsedirektoratet og kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet (KEFF).
Innlogging for redaktører