Ofte stilte spørsmål

 

• Barn trenger ikke så mye ekstra energi til vekst som mange tror, med unntak av økt behov de to første leveår og i puberteten. Barn bruker omtrent 5 % av sitt energibehov til vekst (1). 
• Det kan være store individuelle forskjeller for hvor mye energi et barn i vekst trenger, men ser vi at fettmassen øker er dette et tegn på at kroppen får i seg mer energi fra mat og drikke enn den har behov for. 
• Ikke alle barn har god nok sult- og metthetsregulering, og har behov for at voksne hjelper til med å begrense mengden. 

JA, det er både forsvarlig og nødvendig å begrense matinntaket hos disse barna.

• Kostplanene i Kostverktøyet.no er utviklet spesielt for barn og unge med overvekt og fedme, og innebærer derfor en kalorirestriksjon. 
• I motsetning til normalvektige, som skal spise mer i henhold til sult- og metthetsfølelsen, så kan energiinnholdet i kostplanene bli for lite energi for en del normalvektige. 
• Kostplanene kan godt brukes av normalvektige som inspirasjon til måltidsrytme og smarte matvarevalg, men mengden skal de i større grad kunne regulere selv. 
• På grunn av store individuelle forskjeller i energibehov også hos barn og unge med overvekt, brukes kostplanene kun som et utganspunkt, og energiinntaket må justeres ut i fra videre vektutvikling. 

• Forskning viser at dersom en av foreldrene er overvektige, er det omtrent 40 % sjanse for at et barn utvikler fedme. 
• Dersom begge foreldrene har fedme, er risikoen 80 %. 
• Til sammenlikning har to normalvektige foreldre ca 10 % sjanse for å få barn med overvekt (2). 
• Det er en sterk genetisk komponent her, men det kan også være uhensiktsmessige spisevaner som går i arv. 

• Anbefalt kosthold for barn og unge med overvekt, går ut på å redusere energinntaket ved å ta smarte matvarevalg og ved å spise mindre porsjoner. 
• Vi anbefaler ikke at barn og unge skal stå på en diett, men ønsker heller å ha fokus på endring av levevaner. 
• Forskning utført på voksne, viser at det ikke spiller noen rolle om det er karbohydratene eller fettet som kuttes ut, så lenge det resulterer i at det totale energiinntaket reduseres (3). 
• Når det gjelder et strengt lavkarbokosthold, hvor man går i ketose, så frarådes dette hos barn i vekst. 

• Legg inn alder, kjønn, høyde og vekt i KMI kalkulatoren
• Resultatet viser en en KMI verdi på 20,1. 
• Grenseverdien for fedme hos jenter 4 år ligger på 19.2, noe som betyr at denne jenta befinner seg i kategorien fedme. 
• Det er viktig å skille mellom BMI for voksne og barn. 
• Hos voksne er grenseverdiene 25 for overvekt, 30 for fedme og 35 for alvorlig fedme. 
• Hos barn og unge i vekst, bruker vi Iso-KMI, som er den verdien som tilsvarer overvekt og fedme hos voksne. Disse verdiene ligger ofte en god del lavere enn hos voksne.

• Det er viktig å huske på at det viktigste er de vanene som barnet lærer seg hjemme. 
• Ved å tilrettelegge for et sunt kosthold i oppveksten, gir foreldre barnet gode vaner som det kan ta med seg videre i livet.
• Samtidig så er det mange foreldre som er frustrerte over alle godsakene som er tilgjengelige andre steder enn hjemme. Og blir det mye av dette, så vil denne ekstra energien som inntas andre steder bidra til å øke barnets overvekt. 
• Det finnes ikke noen fasit for å løse denne utfordringen, men mange foreldre ser på det som nødvendig å prate med besteforeldre, foreldre til barnets venner, barnehage, skole, SFO og idrettslag, for å nevne noen. 

• ​For barn med overvekt anbefales brus med kunstig søtstoff fremfor sukkerholdige alternativer, i begrensede mengder, fordi det ikke inneholder noen energi. 
• Kunstig søtstoff inneholder derimot syre, som kan ødelegge tennene. 
• Vann anbefales som tørstedrikk, mens kunstig søtede produkter anbefales ved spesielle anledninger. 

• Forskning viser at 60 % av alle barn med overvekt/fedme tar med seg dette inn i voksenlivet (4). 
• Ta gjerne grep så tidlig som i svangerskapet.

• Grønnsaker, fiberrike kornprodukter, proteiner og vann er eksempler på matvarer som fyller opp magen og gir god metthetsfølelse, uten å tilføre for mye energi. 
• Praktiske tips: 
• Tilby grønnsaker til alle måltidene
• Drikk et glass vann før hvert måltid 
• Velg grove korn og kornprodukter med mest mulig kostfiber
• Velg proteinrike matvarer til de fleste måltidene
  
• I tillegg er det viktig å spise sakte og tygge maten godt, eventuelt vente i 10 minutter, for å gi metthetsfølelsen en mulighet.​​​

• Barn liker å tøye grensene, for å se hvor langt foreldre er villige til å strekke seg. 
• Dersom foreldre begynner med ekstra tilrettelegging, så utnytter barna ofte dette. 
• Kresne barn kan være utfordrende å håndtere, og her finnes det heller ikke noe fasitsvar på hva som er det riktige. 
• Men det trenger ikke å være sånn at barnet alltid skal like den maten som serveres. Ved å lage ekstra mat når barnet ikke liker den opprinnelige middagen, kan man faktisk bidra til at barnets energinivå blir for høyt. 
• Det er ikke farlig å hoppe over et måltid, og ofte kan vi se at barn spiser bare de blir sultne nok. 
• Forsøk å prat med barnet på forhånd, for å forklare at du ikke lengre kommer til å lage to middager, la barnet få være med og bestemme deler av den nye middagsmenyen, og hold dere til planen.