Logg på

Grunnleggende kostholdslære

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Nok kunnskap om mat og helse er nødvendig for å kunne gjøre de nødvendige endringer av levevaner som må til for å redusere overvekt og fedme hos barn og unge.
​Hvorfor spiser vi?

Kroppen trenger jevn tilførsel av variert og næringsrik mat for at den skal:

  • Vokse og utvikle seg normalt
  • Holde seg frisk
  • Kunne konsentrere seg på skole og jobb
  • Kunne utføre fysisk aktivitet og kroppsarbeid
  • Fungere i hverdagen

Mat er også viktig for:

  • Det sosiale – det å samle seg rundt et måltid er viktig for mange av oss
  • Kultur - det finnes mange gode tradisjoner i mat
  • Å vise omsorg for andre - for eksempel en forelder som gir sitt barn mat
  • Glede og gode smaksopplevelser

Uhensiktsmessig bruk av mat:

  • Å spise mat for andre grunner enn sult og når kroppen faktisk har behov for mat, øker risikoen for overvekt og fedme.
  • Noen bruker mat for å dempe indre uro, angst eller tristhet, enten bevisst eller ubevisst. 
  • Det kan være viktig å tenke igjennom om du eller ditt barn bruker mat for å regulere følelser, spesielt med tanke på at dette kan øke risikoen for å utvikle overvekt.
  • Foreldre bør bevisst unngå å bruke mat som trøst og belønning til sine barn.
​Hva inneholder maten?
Mat og drikke bidrar med viktig energi og næringsstoffer som kroppen trenger for å få en best mulig helse. 
ENERGI
  • Kroppen vår er i stand til å omdanne energien i mat og drikke til ulike former for energi i kroppen.  
  • Kroppen anbefales å være i energibalanse, som betyr at energiinntaket skal svare til energiforbruket.
  • Dersom energiinntaket > forbruket vil energioverdkuddet lagres som fett på kroppen.
  • Kroppen kan hente energi fra eget fettlager ved behov.
  • Kalorier er et mål på energiinnholdet i mat og drikke.
  • Energirike matvarer inneholder mange kalorier, ofte med mye sukker og fett.
​​1000 kalorier = 1 kilokalori (kcal) = 4,2 kiloJoule (kJ)
NÆRINGSSTOFFER
Energigivende næringsstoffer
Det finnes tre viktige næringsstoffer i mat som gir energi:
Makronæringsstoff​Energiinnhold
​Fett​1 gram = 9 kcal
​Proteiner​1 gram = 4 kcal
​Karbohydrater​1 gram = 4 kcal
  • Energigivende næringsstoffer kalles også makronæringsstoffer
  • Hvor mye energi en matvare inneholder blir bestemt ut i fra innholdet og fordelingen av disse næringsstoffene
  • En matvare som inneholder mye fett (for eksempel sjokolade) inneholder derfor mer energi enn en matvare som inneholder karbohydrater (for eksempel en seigmann)
  • Alkohol er også et makronæringsstoff (1 gram inneholder 7 kcal), men kroppen greier seg fint uten
​​Det finnes over dobbelt så mye energi i fett, sammenliknet med sukker.
Det er derfor saftis (sukker = karbohydrat) er et bedre alternative enn fløteis (fløte = fett).
Mikronæringsstoffer
Maten vi spiser inneholder ikke bare energi, men også mange andre viktige stoffer som kroppen trenger for å fungere som den skal. Vitaminer, mineraler og sporstoffer er eksempler på mikronæringsstoffer, som kroppen trenger i mindre mengder.
En forenklet oversikt over de ulike næringsstoffene og deres oppgaver er vist under:
Ernæringslære_næringsstoffer.png 
Kilde: Boken «Ernæringslære» utgave nr. 3, Landsforeningen for kosthold og helse, 1994.
Næringsrik eller energirik?
Kvaliteten på det vi velger å spise og drikke beskrives gjerne med begreper som:
​Betegnelse​Forklaring​Eksempel​
*NæringsrikMye næringsstoffer​Frukt, grønnsaker og bær
​*NæringstettMye næringsstoffer på lite volum​Melk, egg og bær
​Næringsfattig​Lite næringsstoffer​Rent sukker, hvitt mel
Energirik​​Mye energi (kalorier)​Olje, smør fettrike produkter
​Energitett​Mye energi på lite volum​Sjokolade, nøtter
*​Energifattig​Lite energi (kalorier)​Grønnsaker og vann
  • Unngå mat- og drikkevarer som er energitette og næringsfattige. 
  • Med dette forstår vi mat- og drikkevarer som inneholder mye energi og kalorier, men som gir oss lite eller ingen av de næringsstoffene som kroppen trenger.
  • Typiske eksempler kan være sukkerholdig brus, potetgull, søte kjeks og kaker. 
  • For høyt inntak av slike matvarer vil føre til at en ikke klare å få i seg behovet for næringsstoffer, selv om energibehovet er dekket.
  • Vi kan med andre ord snakke om feilernæring også hos personer med overvekt og fedme.
​​* Velg næringsrike og energifattige matvarer fremfor alternativer som er næringsfattige og energirike. I praksis betyr dette å drikke mye vann, spise mye grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodkuter, og begrense intaket av mat som inneholder mye sukker og fett (godteri og søtsaker, søte drikker og fettrike matvarer).
Mat, overvekt og fedme
  • Kroppen vår bruker energi hele tiden, og hvor mye den bruker avhenger blant annet av hvor stor kroppen er, og hvor aktive vi er. 
  • Spiser og drikker vi mer mat og drikke enn kroppen klarer å forbruke over tid, vil energioverskuddet lagres som fett på kroppen. 
  • Dette kan igjen resultere i overvekt og fedme på sikt. 
  • For å redusere fedmen må energiinntaket fra mat og drikke reduseres, samt energiforbruket økes, slik at vi totalt oppnår et energiunderskudd og kroppen bruker mer enn den får i seg.
Anbefalt kosthold ved overvekt
Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger til voksne:
​​Å spise mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, salt og sukker anbefales for bedre helse. Ved fedme er det nødvendig å være i negativ energibalanse.
​Les mer om kosthold ved overvekt her.​
Smart på mat
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en nettside som heter sm​art på mat​
  • Det er et undervisningsopplegg som er utarbeidet for mat- og helsefaget i grunnskolen (5.-7. klasse)
  • Målet er å bidra til å lære bort kunnskap om mat og helse på en motiverende og positiv måte
  • Her finner du en informasjon om ulike matvaregrupper, næringsstoffer og energibalansen
  • Det er utarbeidet tilhørende øvelser og kviss​
Sist endret:  27. april 2018
23. august 2016
79
Nei
Innholdsside
Grunnleggende kostholdslære
Kosthold
  • ​​Riktig mat og drikke er nødvendig for å sikre normal vekst og utvikling hos barn
  • Maten bidrar med energi og viktige næringsstoffer som kroppen trenger for å holde seg frisk
  • Ved å følge kostholdsanbefalingene får du dekket behovet for de fleste vitaminer og mineraler
  • Tran eller annet vitamin D tilskudd anbefales for alle barn hele året​
  • For å forebygge eller behandle overvekt hos barn, er det viktig å spise passe mengde energi
Prosjektet er finansiert av samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge. Kostverktøyet eies av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (OBECE) ved St Olavs hospital, og vil bli oppdatert årlig. Prosjektansvarlig: Dr. med. Rønnaug Ødegård og prosjektleder: klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen. Kostverktøyet støttes av Helsedirektoratet og kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet (KEFF).
Innlogging for redaktører