Logg på

Gode spisevaner UNDER ARBEID

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt. Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising.
Spisevaner
  • Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising:
    • Er barnet kresen eller veldig glad i mat? 
    • Spiser det sakte eller fort? 
    • Spiser barnet til fatet er tomt selv om det egentlig er mett? 
    • Bruker det mat som trøst? 
    • Gir vi mat som belønning? 
  • Dette er kjennetegn ved spisevanene våre som påvirker hva og hvor mye vi spiser, og dermed også vekten vår. 
  • Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi vi ofte drar med oss disse vanene inn i ungdoms- og voksenlivet. 
  • Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt.
Utvikling av barns spisevaner
  • Foreldre er svært viktige for barns utvikling, og vil påvirke barns spisevaner på flere måter. 
  • Det er foreldre som har ansvar for måltidene gjennom planlegging, innkjøp og tilberedning. 
  • Foreldre er viktige rollemodeller og påvirker barns spisevaner gjennom måten de selv forholder seg til mat og spising på. 
  • Det siste omtaler vi som foreldres måltidspraksis, og omhandler det foreldre gjør for å påvirke hva, hvor mye og når barnet spiser. 
Måltidspraksis – Eksempler på strategier
Mat som belønning: «Hvis du spiser opp grønnsakene dine skal du få is til dessert»
  • Hvis vi bruker mat som belønning, kan det føre til at barnet blir mer glad i det vi bruker som belønning (is) enn den maten vi egentlig ønsker at barnet skal like og spise mer av (grønnsaker).
​Mat som trøst – «Stakkars, slo du deg? Kom, skal du få en bolle».
  • Mat er en uheldig strategi som trøst. 
  • Om mat blir en vanlig måte å håndtere vanskelige følelser på, kan det bli et problem – både med tanke på vekt og spisevansker.
Kontroll: «Spis opp maten din»
  • Hvis vi i stor grad kontrollerer hvor mye barnet skal spise (for eksempel spise til det er tomt på tallerkenen), er det større sannsynlighet for at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak, 
  • Det vil si å kjenne når han/hun er mett og dermed slutte å spise. 
  • Barn er fra fødselen av ganske gode til å kjenne når de er mette og dermed slutte å spise. 
  • Vi sier derfor at de er selvregulerte. 
  • Denne evnen synes å bli noe mindre etter hvert som påvirkningen fra foreldre og andre blir større.
Oppfordring – «Du klarer en skje til?»
  • De fleste foreldre har benyttet utallige triks for å få små barn til å spise. 
  • Vi «kjører bilen inn i garasjen» og lager ablegøyer for å få inn skjeen med grøt
  • Men dette kan bidra til at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak. 
  • Satt litt på spissen lærer barnet at «jeg må spise til mamma/pappa er fornøyd», og dermed «overkjøres» egne indre signaler på at det er mett og at kroppen egentlig ikke trenger mer mat.
Restriksjon – «Du får bare ett glass brus».
  • Barn som strever med å kjenne kroppens signaler i forhold til metthet har behov for at foreldre lager rammer for hvor mye mat som kan spise. 
  • For barn med overvekt er det god omsorg at foreldre setter sunne grenser også for mat. 
Tips til foreldre om gode spisevaner
Bilde 1
Innhold kommer etterhvert!
Referanser
Birch, L. L. (1999). Development of food preferences. Annual Review of Nutrition, 19, 41-62.
Cooke, L. (2007). The importance of exposure for healthy eating in childhood: a review. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 20(4), 294-301.
Smith, A., Herle, M., Fildes, A., Cooke, L., Steinsbekk et al. (2016). Food fussiness and food neophobia share a common etiology in early childhood. The Journal of Child Psychology and Psychiatry.
Steinsbekk, S., Belsky, J., & Wichstrom, L. (2016). Parental Feeding and Child Eating: An Investigation of Reciprocal Effects. Child Development.
Steinsbekk, S., & Wichstrom, L. (2015). Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8. Journal of Pediatric Psychology.
Taylor, C. M., Wernimont, S. M., Northstone, K., & Emmett, P. M. (2015). Picky/fussy eating in children: Review of definitions, assessment, prevalence and dietary intakes. Appetite, 95, 349-359.
Ventura, A. K., & Birch, L. L. (2008). Does parenting affect children's eating and weight status? International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5.
Webber, L., Hill, C., Saxton, J., Van Jaarsveld, C. H. M., & Wardle, J. (2009). Eating behaviour and weight in children. International Journal of Obesity, 33, 21-28.

Sist endret:  17. april 2020
20. mars 2020
188
Nei
Innholdsside
Gode spisevaner UNDER ARBEID
Barn 0-5 år
Opphavsrett © Kostverktoyet 2020.
Kostverktøyet eies av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe) ved St. Olavs hospital, og blir oppdatert årlig. Prosjektansvarlig: barnelege Rønnaug Ødegård, prosjektleder: klinisk ernæringsfysiolog Tove Langlo Drilen.
Innlogging for redaktører