Logg på

Gode spisevaner UNDER ARBEID

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Ingress mangler
Spisevaner
  • Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising:
    • Er barnet kresen eller veldig glad i mat? 
    • Spiser det sakte eller fort? 
    • Spiser barnet til fatet er tomt selv om det egentlig er mett? 
    • Bruker det mat som trøst? 
    • Gir vi mat som belønning? 
  • Dette er kjennetegn ved spisevanene våre som påvirker hva og hvor mye vi spiser, og dermed også vekten vår. 
  • Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi vi ofte drar med oss disse vanene inn i ungdoms- og voksenlivet. 
  • Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt.
Utvikling av barns spisevaner
  • Foreldre er svært viktige for barns utvikling, og vil påvirke barns spisevaner på flere måter. 
  • Det er foreldrene som har ansvar for måltidene gjennom planlegging, innkjøp og tilberedning. 
  • Foreldre påvirker barns spisevaner gjennom måten de selv forholder seg til mat og spising på (som rollemodeller) og gjennom måten de forholder seg til barnets spising på. 
  • Det siste omtaler vi som foreldres måltidspraksis, og omhandler det foreldre gjør for å påvirke hva, hvor mye og når barnet spiser. 
Måltidspraksis – Eksempler på strategier
Mat som belønning: «Hvis du spiser opp grønnsakene dine skal du få is til dessert»
  • Hvis vi bruker mat som belønning, kan det føre til at barnet blir mer glad i det vi bruker som belønning (is) enn den maten vi egentlig ønsker at barnet skal like og spise mer av (grønnsaker).
​Mat som trøst – «Stakkars, slo du deg? Kom, skal du få en bolle».
  • Mat er en uheldig strategi som trøst. 
  • Om mat blir en vanlig måte å håndtere vanskelige følelser på, kan det bli et problem – både med tanke på vekt og spisevansker.
Kontroll: «Spis opp maten din»
  • Hvis vi i stor grad kontrollerer hvor mye barnet skal spise (for eksempel spise til det er tomt på tallerkenen), er det større sannsynlighet for at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak, 
  • Det vil si å kjenne når han/hun er mett og dermed slutte å spise. 
  • Barn er fra fødselen av ganske gode til å kjenne når de er mette og dermed slutte å spise. 
  • Vi sier derfor at de er selvregulerte. 
  • Denne evnen synes å bli noe mindre etter hvert som påvirkningen fra foreldre og andre blir større.
Oppfordring – «Du klarer en skje til?»
  • De fleste foreldre har benyttet utallige triks for å få små barn til å spise. 
  • Vi «kjører bilen inn i garasjen» og lager ablegøyer for å få inn skjeen med grøt
  • Men dette kan bidra til at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak. 
  • Satt litt på spissen lærer barnet at «jeg må spise til mamma/pappa er fornøyd», og dermed «overkjøres» egne indre signaler på at det er mett og at kroppen egentlig ikke trenger mer mat.
Restriksjon – «Du får bare ett glass brus».
  • Barn som strever med å kjenne kroppens signaler i forhold til metthet har behov for at foreldre lager rammer for hvor mye mat som kan spise. 
  • For barn med overvekt er det god omsorg at foreldre setter sunne grenser også for mat. 
Tips til foreldre om gode spisevaner
Bilde 1
Kan denne infoen ligge som et faktaark?
  • Tilrettelegg for gode måltidssamvær, det er de voksne som har ansvar for stemningen rundt bordet.
  • Lag gode rammer for måltider (tidspunkt, matvarevalg og mengder).  Foreldre kan bestemme hva og når barnet skal spise (eks. «Du kan velge mellom disse tre grønnsakene, og vi spiser middag klokka fem»). 
  • Barn med overvekt kan trenge tydelige rammer for hvor mye de skal spise (eks. «Jeg skjønner at du har lyst på mer, men kroppen din trenger bare to skiver til kveldsmat»; «I vår familie spiser vi en porsjon til middag»).
  • Hvis barnet har vanskelig for å styre eget matinntak – utforsk sammen med barnet hvordan kroppen gir beskjed om at den er mett, og hvordan man skiller følelsen av sult fra kjedsomhet og uro?
  • Det tar lang tid fra vi begynner å spise til hjernen registrerer at vi er mett. Tren derfor på å spise saktere. Legg ned gaffelen mellom hver munnfull, stopp opp og kjenn etter underveis: Er jeg mett?
  • Hvis barnet ditt trenger hjelp til å regulere matinntaket, tilstreb å bruke indirekte former for kontroll. For eksempel: Gjør det som er lurt å spise lett tilgjengelig, og det som ikke er så lurt å spise utilgjengelig (hvis det ikke er kjeks i skapet, kan vi heller ikke spise kjeks). Vær i forkant (eks. sett frem to skiver/ bli enige om hvor mange is barnet får) fremfor å stoppe barnet underveis («Nei nå har du jammen meg fått nok!»).
  • Unngå å bruke mat som trøst. Tilby heller et fang, varme ord og en klem.
  • Unngå å bruk mat som belønning. Gi heller positiv oppmerksomhet i form av et smil, gode ord eller «tommelen opp» hvis barnet gjør noe du ønsker å forsterke.
  • Unngå å bruke merkelapper på barnet (eks. «Du er en skikkelig storspiser»; «Du er så kresen»). Det bare gjør vondt verre.
  • Oppmuntre barnet til å smake på maten, men ikke press barnet til å spise. Forsøk å gjøre smaking til en lek, undersøk konsistens, lukt, farge og form, vær nysgjerrig sammen med barnet. 
Referanser
Birch, L. L. (1999). Development of food preferences. Annual Review of Nutrition, 19, 41-62.
Cooke, L. (2007). The importance of exposure for healthy eating in childhood: a review. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 20(4), 294-301.
Smith, A., Herle, M., Fildes, A., Cooke, L., Steinsbekk et al. (2016). Food fussiness and food neophobia share a common etiology in early childhood. The Journal of Child Psychology and Psychiatry.
Steinsbekk, S., Belsky, J., & Wichstrom, L. (2016). Parental Feeding and Child Eating: An Investigation of Reciprocal Effects. Child Development.
Steinsbekk, S., & Wichstrom, L. (2015). Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8. Journal of Pediatric Psychology.
Taylor, C. M., Wernimont, S. M., Northstone, K., & Emmett, P. M. (2015). Picky/fussy eating in children: Review of definitions, assessment, prevalence and dietary intakes. Appetite, 95, 349-359.
Ventura, A. K., & Birch, L. L. (2008). Does parenting affect children's eating and weight status? International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5.
Webber, L., Hill, C., Saxton, J., Van Jaarsveld, C. H. M., & Wardle, J. (2009). Eating behaviour and weight in children. International Journal of Obesity, 33, 21-28.
Sist endret:  20. mars 2020
20. mars 2020
188
Nei
Innholdsside
Gode spisevaner UNDER ARBEID
Barn 0-5 år
Opphavsrett © Kostverktoyet 2020.
Kostverktøyet eies av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe) ved St. Olavs hospital, og blir oppdatert årlig. Prosjektansvarlig: barnelege Rønnaug Ødegård, prosjektleder: klinisk ernæringsfysiolog Tove Langlo Drilen.
Innlogging for redaktører