Logg på

Foreldrerollen

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Foreldrerollen
Foreldre er viktige nøkkelpersoner for at barn etablerer gode levevaner.

Tenk over:

  • Er vi foreldre enige om barneoppdragelse og hvordan utfordrende problemstillinger skal løses?
  • Hvordan er jeg som forelder?
  • Er det samsvar mellom det jeg forventer av mine barn, og det jeg selv gjør?
  • Er jeg flink til å gi ros og fremheve god atferd hos barnet mitt?
  • Hvordan snakker jeg om kosthold og levevaner foran barna?
  • Hvordan snakker jeg om min egen kropp, barnets kropp og andres kropper?
  • Setter jeg tydelige grenser?
  • Er det noe jeg ønsker å endre på?

Foreldre som rollemodeller 

  • Foreldre er med på å forme et barns identitet og vaner. 
  • Du kan bidra til gode levevaner, at barnet liker seg selv og kroppen sin og lærer å takle vanskelige situasjoner og følelser.
  • Barn ser hva foreldre gjør, og lærer av dette. 
  • Det er større sjanse for at et barn spiser grønnsaker dersom det ser at foreldre også gjør dette. 
  • Dersom foreldre er uenige i hvordan man er gode rollemodeller er det lurt å avklare dette uten barna tilstede.
  • Det beste er når hele familien står sammen om å endre levevaner.
  • Når hele familien jobber med å endre vaner, så blir det ikke så mye fokus på barnet med overvekt.
  • Felles fokus kan forhindre at barnet føler seg annerledes eller at det er noe galt med dem.
  • Gode vaner er bra for alle i familien uavhengig av kroppsstørrelse.

Foreldreansvar

  • Det er mange fordeler med å involvere barn i prosessen med å endre levevaner. Men det er foreldre som bestemmer de overordnede reglene. For eksempel hvilken mat som er tilgjengelig, rutiner for felles måltider, leggetid og skjermtid.
  • Barna kan gjerne være med og bestemme innenfor disse rammene, for eksempel hvilken type grønnsak de skal ha til middag eller om de vil spise laks eller torsk til fiskemåltidet.
  • Foreldre har ansvar for hva som finnes tilgjengelig i huset. I tillegg til å servere mat som barnet trenger, i passelige mengder og regelmessig.
  • Når gode vaner innføres som en del av felles rutiner i en familie, kan barn med overvekt stabilisere vekten over tid.

Foreldrestil

De finnes tre hovedtyper av foreldrestil: (1) autoritær, (2) ettergivende og (3) autoritativ. Den siste er sterkest forbundet med en positiv utvikling hos barn, og anbefales ved endring av levevaner.

Hva kjennetegner en autoritativ foreldrestil?

  • Autoritativ foreldrestil bidrar til trivsel, mestring og er gunstig ved etablering av sunne levevaner.
  • Kan bidra til et hjem med mye omsorg, varme og respekt.
  • Autoritative foreldre møter følelser, er oppmerksom på andres behov, lytter til hverandre og uttrykker varme.
  • De har konsekvente rutiner, regler og realistiske forventninger til barna.
  • Gir positiv tilbakemelding på ønsket atferd - Bruker ros aktivt og trekker fram det som fungerer
  • Kontrollerer og påvirker barnets atferd på en varm og konsekvent måte
  • Gir konsekvente reaksjoner på regelbrudd
  • Foreldre og barn har samme verdi - men ikke samme rolle eller posisjon i familien

Grensesetting

Mange foreldre opplever det som vanskelig å begrense barnets matinntak. Både fordi det oppleves sårt å si nei til mat, men også fordi man kan møte motstand fra barnet. Barn har behov for voksne som setter tydelige grenser. Det er foreldres ansvar å sikre at barna serveres den maten de har behov for og i riktig mengde. Barn med overvekt strever ofte med sult- og metthetsreguleringen og må lære seg hvor mye mat kroppen trenger. De er derfor avhengig av at voksne hjelper dem med å regulere mengde mat. 

God grensesetting inneholder tre viktige punkter:


1. Tydelighet - at barnet får en enkel og tydelig beskjed om grensen som blir satt

Eksempel: Når barnet vil ha mer mat

Ikke si: "Nå må du passe på hvor mye du spiser". 

Si heller: "En porsjon er nok til middag, men ta gjerne mer grønnsaker"



2. Ivaretakelse - at barnet blir ivaretatt i sine emosjonelle reaksjoner på grensesettingen

Eksempel: Når barnet spør om is

Ikke si: "Ikke rart at du legger på deg sånn som du maser om is!". 

Si heller: "Jeg skjønner godt at du har lyst på is når det er så fint vær ute, men nå er det snart middag. Så kan vi heller lage oss en kald smoothie til kveldsmaten."



3. Forklaring - at barnet får en tilpasset forklaring på grensesettingen, slik at de forstår at dette er for barnets eget beste.

Eksempel: Barnet er med på butikken en ukedag og vil ha kjeks.

Ikke si: "Slutt å mas, jeg orker ikke å ha deg med når du alltid skal mase sånn. Du vet jo at du må passe på så magen ikke blir for stor!"

Si heller: "Jeg synes ikke det er så lurt å ha kjeks i skapet, for da er det lett å bli fristet til å spise de på hverdager. Men vi kan kjøpe kjeks i helgen" 


Tips til grensesetting

  • Velg dine kamper - Fokuser på de viktigste grensene og overhold de.
  • Vær spesifikk - Forklar hva du ønsker at barnet skal gjøre på en enkel og tydelig måte.
  • Prøv å være konsekvent - Velg heller færre regler, og vær god på å overholde disse over tid.
  • Ikke vær for rigid - Vis evne til å møte barnet på midten av og til. Grensesetting skal være veiledning, ikke en maktkamp.
  • Større barn får bestemme mer - Unngå å ydmyke eldre barn ved å sette for strenge grenser.
  • Pust og ta opp tråden etter at følelsene har roet seg - Gikk det ikke så bra, så får du en ny sjanse.
  • Vær bevisst din egen foreldrestil

Et "nei" viser at du tar ansvar for barnets helse. Dette er noe de fleste foreldre trenger å øve på. Vær oppmerksom på hvordan dere møter barnet i disse situasjonene. Husk at det er god omsorg å si nei til porsjon nummer to dersom du har barn med overvekt.


Eksempel: Et barn spør om mer mat rett etter et måltid.

Dersom barnet sier det er mer sulten ikke avvis barnet med å si «Nei, det går ikke an, du har nettopp spist!»  Øv på å anerkjenne den følelsen barnet uttrykker: «Jeg forstår du føler deg sulten og har lyst på mere middag og at det er vanskelig når jeg sier nei.»


Forslag til løsning:

Tilby et glass vann og påfyll av grønnsaker. Trygge barnet på at det kan være ubehagelig, men ikke farlig å føle seg sulten. Trygge barnet på at en porsjon er nok, og at dere skal spise igjen til kveldsmat. Avtal med barnet at det kan vente litt, og at det kan ta tid før metthetsfølelsen kommer. Avled barnet med andre aktiviteter, kanskje er sult uttrykk for at barnet kjeder seg?

Lær mer:

Denne artikkelen er skrevet av psykolog Yngvild Sørebø Danielsen, i samarbeid med Tove Langlo Drilen og Marianne Nøstberg.

Sist endret:  27. august 2021
3. mai 2021
199
Nei
Innholdsside
Foreldrerollen
For familien:Foresatte