Logg på

Behandling av barnefedme

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

Endring av levevaner i form av kostholdsendring og mindre tid i stillesittende aktivitet, er de tiltakene som har vist best dokumentert effekt ved behandling av overvekt hos barn.

​​​​​

​​​Anbefalt behandling
Tverrfaglig tilnærming
  • Tverrfaglig behandling har god effekt for yngre barn, mens for barn over 12 år har betydelig færre nytte av behandlingen (1). 
  • Bare et mindretall av barna vokser seg spontant ut av fedmen, og det er derfor viktig å komme i gang med behandlingstiltak så snart fedme har oppstått. 
  • De fleste barna med fedme får sin behandling i primærhelsetjenesten (fastlege, helsesykepleier, frisklivssentral), mens de med mest alvorlig fedme behandles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (9).
Effektive tiltak

Internasjonale retningslinjer vektlegger at barnefedme behandles best gjennom en kombinasjon av tiltak rettet mot:

  • Kost (redusert energiinntak)
  • Fysisk aktivitet (økt energiforbruk)
  • Ved hjelp av adferdsterapi 
  • Involvering av hele familien.

Kosthold

  • Kostendring har størst effekt i fedmebehandling
  • Største delen av dette nettstedet er viet til hvordan familier kan hjelpes til å fortsatt ha gode liv, med færre kalorier. 

Fysisk aktivitet og trening

  • Viktig for å redusere annen helserisiko ved fedme, ikke minst ved å øke barnets mulighet til sosial deltagelse. 
  • Mye sosial aktivitet foregår gjennom aktiv leik og sport, og å hjelpe barnet tilbake til disse arenaene kan være betydningsfullt blant annet for å redusere senere skolefrafall.
Mindre tid med stillesitting har vist effekt i fedmebehandling, mens direkte treningstiltak for å redusere fedme har ikke vist effekt hos barn (3).


Adferdsterapi

  • Et vidt begrep som rommer individualisert oppfølging av endrede levevaner hva gjelder kost og aktivitet for en familie med et barn med fedme. 
  • I dette ligger utforsking av motivasjon og mestring, og elementer av motiverende Intervju (MI) blir mye brukt i fedmebehandling.
  • De som følger opp familien må ha kunnskap om fedmebehandling, men trenger ikke spesiell adferdsterapeutisk utdanning. 
  • Kognitiv adferdsterapi er også brukt og denne behandlingen, og går mer i dybden på tenkningen rundt endringer i levevaner. For denne tilnærmingen trengs spesiell kompetanse, eller at man veiledes av psykolog /psykiater med slik spesialutdanning. 

Spiseforstyrrelser
  • Barn /unge med fedme som har spiseforstyrrelse eller annen psykisk lidelse, må behandles for dette parallelt med fedmebehandling. 
  • For å lykkes med behandlingen bør det etableres samarbeid mellom fedmeteam og barnepsykiatrisk team.
Søvn
  • Det er vist at søvn har betydning både i utvikling av fedme, og i behandling av tilstanden (4). 
  • God søvnrytme og søvnlengde i henhold til alder bør inngå i behandlingen.
Medikamenter
  • Det foreligger godkjent for medikamentet Orlistat (reduserer opptak av fett i tarmen) for barn > 12 år. 
  • Denne behandlingen må kombineres med kosttiltak. 
  • GLP1-analoger (gir økt metthetsfølelse), som Saxenda er ennå ikke godkjent < 18 år men felles søknad for registreringsfritak for unge utarbeides nå ved de norske fedmesentrene.
Kirurgi
  • Inngår ikke i retningslinjene for barn og unge med fedme, men som ledd i studier har mange helt ned til 13 år blitt operert, også i Skandinavia. 
  • Effekten av kirurgisk behandling er nesten like god som for voksne (5), men det er bekymring knyttet til vekst og mangelsykdommer (7). 
  • Komplikasjoner forekommer kanskje oftere enn hos voksne, og det en vedvarende bekymring over i hvilken grad unge klarer å ta innover seg hva permanente endringene i fordøyelsessystemet etter kirurgi medfører.
Ikke-vekt relaterte behandlingsmål. 
  • Det er i tillegg viktig å fokusere på ikke-vektrelaterte behandlingsmål som økt aktivitet, regelmessige måltider, endret matvaner, gode relasjoner, stabilt familiemiljø og godt skolemiljø. 
  • Det er spesielt viktig at barnet opplever mestring og trivsel på skolen. Fedme er en av de viktigste enkeltfaktorene for frafall i videregående skole (8).

Referanser:

  1. Reinehr T. Long-term effects of adolescent obesity: time to act. Nat Rev Endocrinol. 2018 Mar;14(3):183-188.
  2. Katharine S Steinbeck, Natalie B Lister, Megan L Gow , Louise A Bau. Treatment of Adolescent Obesity . Nat Rev Endocrinol 2018 Jun;14(6):331-344. 
  3. Steinsbekk S, Wichstrøm L, Odegård R, Mehus I. Change in Body Fat during a Family-Based Treatment of Obesity in Children: The Relative Importance of Energy Intake and Physical Activity. Obes Facts. 2012 Jul 23;5(4):515-526. PMID:22854537
  4. Carter PJ, Taylor BJ, Williams SM, Taylor RW. Longitudinal analysis of sleep in relation to BMI and body fat in children: the FLAME study. BMJ. 2011;342(7809).
  5.  Olbers T, Beamish AJ, Gronowitz E, Flodmark CE, Dahlgren J, Bruze G, Ekbom K, Friberg P, Göthberg G, Järvholm K, Karlsson J, Mårild S, Neovius M, Peltonen M, Marcus Laparoscopic Roux-en-Y gastric bypass in adolescents with severe obesity (AMOS): a prospective, 5-year, Swedish nationwide study.
  6. Lancet Diabetes Endocrinol. 2017 Mar;5(3):174-183. doi: 10.1016/S2213-8587(16)30424-7. Epub 2017 Jan
  7. Inge, T.H., et al., Weight Loss and Health Status 3 Years after Bariatric Surgery in Adolescents. N Engl J Med, 2015.
  8. De Ridder KA, Pape K, Johnsen R, Holmen TL, Westin S, Bjørngaard JH. Adolescent health and high school dropout: a prospective cohort study of 9000 Norwegian adolescents (the Young-HUNT). PLoS One 2013;8:74954.
  9. Nasjonale faglige retningslinjer​ for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Helsedirektoratet, 2010. IS-1734.
Denne artikkelen er skrevet av barnelege Rønnaug Astri Ødegård.


Sist endret:  9. desember 2021
20. juni 2018
46
Nei
Innholdsside
Behandling av barnefedme
Helsepersonell:Fakta