Gode spisevaner
Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt. Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising.
Måltidspraksis
Foreldres måltidspraksis omhandler det foreldre gjør for å påvirke:
- HVA
- HVOR MYE og
- NÅR
barnet spiser.
Spisevaner
- Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising:
- Er barnet kresen eller veldig glad i mat?
- Spiser det sakte eller fort?
- Spiser barnet til tallerkenen er tom, selv om det egentlig er mett?
- Bruker det mat som trøst?
- Gir vi mat som belønning?
- Dette er kjennetegn ved spisevanene våre som påvirker hva og hvor mye vi spiser, og dermed også vekten vår.
- Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi vi ofte drar med oss disse vanene inn i ungdoms- og voksenlivet.
- Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt.
Utvikling av barns spisevaner
- Foreldre er svært viktige for barns utvikling, og vil påvirke barns spisevaner på flere måter.
- Det er foreldre som har ansvar for måltidene gjennom planlegging, innkjøp og tilberedning.
- Foreldre er viktige rollemodeller og påvirker barns spisevaner gjennom måten de selv forholder seg til mat og spising på.
- Det siste omtaler vi som foreldres måltidspraksis, og omhandler det foreldre gjør for å påvirke hva, hvor mye og når barnet spiser.
Måltidspraksis – Eksempler på strategier
| Mat som belønning: «Hvis du spiser opp grønnsakene dine skal du få is til dessert» |
|---|
- Hvis vi bruker mat som belønning, kan det føre til at barnet blir mer glad i det vi bruker som belønning (is) enn den maten vi egentlig ønsker at barnet skal like og spise mer av (grønnsaker).
| Mat som trøst – «Stakkars, slo du deg? Kom, skal du få en bolle». |
|---|
- Mat er en uheldig strategi som trøst.
- Om mat blir en vanlig måte å håndtere vanskelige følelser på, kan det bli et problem – både med tanke på vekt og spisevansker.
| Kontroll: «Spis opp maten din» |
|---|
- Hvis vi i stor grad kontrollerer hvor mye barnet skal spise (for eksempel spise til det er tomt på tallerkenen), er det større sannsynlighet for at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak,
- Det vil si å kjenne når han/hun er mett og dermed slutte å spise.
- Barn er fra fødselen av ganske gode til å kjenne når de er mette og dermed slutte å spise.
- Vi sier derfor at de er selvregulerte.
- Denne evnen synes å bli noe mindre etter hvert som påvirkningen fra foreldre og andre blir større.
| Oppfordring – «Du klarer en skje til?» |
|---|
- De fleste foreldre har benyttet utallige triks for å få små barn til å spise.
- Vi «kjører bilen inn i garasjen» og lager ablegøyer for å få inn skjeen med grøt
- Men dette kan bidra til at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak.
- Satt litt på spissen lærer barnet at «jeg må spise til mamma/pappa er fornøyd», og dermed «overkjøres» egne indre signaler på at det er mett og at kroppen egentlig ikke trenger mer mat.
| Restriksjon – «Du får bare ett glass brus». |
|---|
- Barn som strever med å kjenne kroppens signaler i forhold til metthet har behov for at foreldre lager rammer for hvor mye mat som kan spise.
- For barn med overvekt er det god omsorg at foreldre setter sunne grenser også for mat.
Tips til foreldre om gode spisevaner
Referanser
- Birch, L. L. (1999). Development of food preferences. Annual Review of Nutrition, 19, 41-62.
- Cooke, L. (2007). The importance of exposure for healthy eating in childhood: a review. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 20(4), 294-301.
- Smith, A., Herle, M., Fildes, A., Cooke, L., Steinsbekk et al. (2016). Food fussiness and food neophobia share a common etiology in early childhood. The Journal of Child Psychology and Psychiatry.
- Steinsbekk, S., Belsky, J., & Wichstrom, L. (2016). Parental Feeding and Child Eating: An Investigation of Reciprocal Effects. Child Development.
- Steinsbekk, S., & Wichstrom, L. (2015). Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8. Journal of Pediatric Psychology.
- Taylor, C. M., Wernimont, S. M., Northstone, K., & Emmett, P. M. (2015). Picky/fussy eating in children: Review of definitions, assessment, prevalence and dietary intakes. Appetite, 95, 349-359.
- Ventura, A. K., & Birch, L. L. (2008). Does parenting affect children's eating and weight status? International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5.
- Webber, L., Hill, C., Saxton, J., Van Jaarsveld, C. H. M., & Wardle, J. (2009). Eating behaviour and weight in children. International Journal of Obesity, 33, 21-28.
Sist endret:
fredag 22. januar 2021
