Logg på

Kostholdskartlegging

​​​​​​​
 

 Gjenbruk av katalogelement

En kostregistrering kan gi informasjon om både matvaner og spiseatferd. Samtidig kan registreringen bidrar til økt bevisstgjøring av en egne kostholdsvaner.
  • ​​​​​Kostholdskartlegging er et nyttig verktøy ved overvekt
  • Gir informasjon om matvarevalg, porsjonsstørrelser og måltidsrytme
  • Underrapportering er vanlig hos overvektige
  • Det finnes ulike metoder for kostholdskartlegging
  • Vi skiller mellom retrospektive og prospektive metoder
  • Det er fordeler og ulemper ved de ulike metodene
  • Valg av metode baseres på hvilken informasjon man ønsker
Hvilke kartleggingsverktøy for kosthold finnes per i dag?

24-timers kostintervju
  • Deltageren intervjues om alt som har blitt spist og drukket de siste 24 timene
  • Ofte brukes bildebok eller matbilder for hjelp til porsjonsberegning
  • Ansikt til ansikt eller per telefon
  • Med penn og papir eller elektronisk skjema
  • Intervjuet kan gjentas flere ganger med visse mellomrom
  • Antall intervju per person, samt varighet, må tilpasses målet med behandlingen
Forside 24 timers recall.png

​Matvarefrekvensskjema

  • ​Metoden måler hva en person vanligvis spiser i løpet av en periode (f.eks. en måned eller et år)
  • Fylles oftest ut av forsøkspersonene selv​
  • Inneholder en liste med matvarer/retter
  • Oppgir hvor ofte de like matvarene/rettene konsumeres
  • Som regel oppgis også hvor mye som spises
  • Ofte brukes vanlig husholdningsmål
Matvarefrekvensskjema.png

Matvareregistrering

  • Deltakeren ​skriver ned, så detaljert som mulig, alt de spiser og drikker
  • Inntaket registreres fortløpende
  • Ofte benyttes spesielle bøker eller hefter
  • Foregår vanligvis fra 3 til 14 dager, og dagene trenger ikke å være sammenhengende
  • Antall dager tilpasses formålet med registreringen
  • Veid kostregistrering er mest presis
  • Bruk av husholdningsmål og deltagerens beskrivelse er en enklere variant
Matdagbok forside.png
 Styrker og svakheter ved bruk av de ulike metoder?
     ​Fordeler     Ulemper​
Retrospektiv​ metode​
(belyser fortiden)

24-timers kostintervju​
  • ​​Lett å administrere
  • Lett for deltakere å gjennomføre
  • Lav responsbyrde
  • Liten påvirkning av matinntaket
  • Ett enkelt 24-timersintervju er ikke representativt for vanlig inntak
  • Krav til trenet intervjuer
  • Avhengig av hukommelse
  • Kan være vanskelig å kvantifisere maten​
Matvarefrekvensspørreskjema
  • Lett å administrere. ​​Kan være selvadministrert.
  • Ikke så kostbart (når det først er utviklet)
  • Måler vanlig inntak over en lengre periode
  • ​​Jo lengre frekvensskjema desto større er byrden for deltakeren
  • Vanskelig å kvantifisere mengde
  • Avhengig av hukommelse
​P​​rospektiv metode​
(belyser tiden her og nå)


​Veid registrering
  • ​​God nøyaktighet i teorien, da det ikke er avhengig av hukommelse og maten blir veid
  • ​​Stor deltakerbyrde
  • Inntaket til deltakeren kan bli påvirket
  • Kostbar og tidkrevende
​Estimert registrering
  • ​Litt mindre nøyaktighet enn veid registrering
  • ​​Mindre deltakerbyrde enn veid registrering
  • Jo flere dager desto større deltakerbyrde
  • Inntaket til deltakeren kan bli påvirket
Utfordringer med kostholdskartlegging:
  • ​​Bevisst eller ubevisst over- eller underestimering av inntaket av noen matvarer
  • Overvektige har en tendens til å underrapportere inntaket mer enn normalvektige
  • Generelt ser man at det er en sterkere tendens til å underrapportere usunne matvarer og overrapportere sunne
  • Mindre barn har en tendens til å overrapportere sitt inntak, og registreringer bør gjennomføres sammen med en voksen
  • Relasjonen mellom helsepersonell og intervjuobjektet kan påvirke kostholdsregistreringen
  • Kartleggingen er ikke nødvendigvis representativ for det vanlige kostholdet til testpersonen
  • Registrering over en kort periode på f.eks. 1-2 dager, er ikke nødvendigvis representativt for det vanlige kostholdet
​​​Flere usikkerhetsmomenter knyttet til de ulike kartleggingsmetodene er en utfordring ved kostholdsforskning
Ting du bør tenke igjennom før du velger kartleggingsmetode
1. Hva ønsker du informasjon om?
  • Måltidsmønster?
  • Matvarebasert?
  • Inntak av total energi eller spesifikke næringsstoffer?

2. Behov for informasjon om enkeltpersoner eller på gruppenivå​?

Ved valg av metode tenker vi ofte på følgende 4 nivåer;

  • Nivå 1. Gjennomsnittsinntak for en gruppe
  • Nivå 2. Gjennomsnitt og fordeling av inntaket i en gruppe
  • Nivå 3. Rangering av individer
  • Nivå 4. Absolutte verdier for inntaket til et individ
I epidemiologiske undersøkelser hvor man ser på sammenhengen mellom kosthold og helse, er det nødvendig å ha informasjon for hver enkelt person (nivå 3). Det samme gjelder for undersøkelser der en ønsker å påvirke ved å gi kostråd overfor enkeltpersoner (nivå 3 eller 4). I undersøkelser der man ønsker å gi individuelle tilbakemelding og spesifikke anbefalinger til f.eks. idrettsutøvere, kreves det kostdata på nivå 4. Men i tilfeller der man vil studere typiske trekk ved kostholdet i bestemte grupper, f.eks. kvinnelige og mannlige håndballspillere, kan det være tilstrekkelig med data på gruppenivå (nivå 2).
3. Definer din målgruppe
  • Målgruppene påvirker også metodevalget
  • Ønsker man en representativ gruppe av befolkningen, forutsetter det en metode som gir høy grad av oppslutning
  • Denne metoden bør ikke stille for store krav til deltakerne og samtidig være lite ressurskrevende

4. Økonomiske og personalmessige ressurser​

  • Hvilke økonomiske og personalmessige ressurser man har til rådighet, ​vil også være avgjørende for valg av metode.
Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo
  • Har utviklet validerte matvarefrekvensskjemaer og registreringsdagbok som inneholder de vanligste matvarer/retter og drikker
  • Prekodet registreringsdagbok kan kjøpes ved Avdeling for ernæringsvitenskap​, UiO
  • Du kan også sende inn ferdig utfylte skjema for skanning
  • (Lillegaard & Andersen 2005, Andersen et al 2005)
Skrevet av Lene Frost Andersen, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo
Sist endret:  fredag 31. januar 2020
mandag 4. juli 2016
131
Nei
Innholdsside
Kostholdskartlegging
Helsepersonell:Forskning