Kostholdskartlegging
En kostregistrering kan gi informasjon om både matvaner og spiseatferd. Samtidig kan registreringen bidrar til økt bevisstgjøring av en egne kostholdsvaner.
- Kostholdskartlegging er et nyttig verktøy ved overvekt
- Gir informasjon om matvarevalg, porsjonsstørrelser og måltidsrytme
- Underrapportering er vanlig hos overvektige
- Det finnes ulike metoder for kostholdskartlegging
- Vi skiller mellom retrospektive og prospektive metoder
- Det er fordeler og ulemper ved de ulike metodene
- Valg av metode baseres på hvilken informasjon man ønsker
Hvilke kartleggingsverktøy for kosthold finnes per i dag?
| 24-timers kostintervju |
|---|
- Deltageren intervjues om alt som har blitt spist og drukket de siste 24 timene
- Ofte brukes bildebok eller matbilder for hjelp til porsjonsberegning
- Ansikt til ansikt eller per telefon
- Med penn og papir eller elektronisk skjema
- Intervjuet kan gjentas flere ganger med visse mellomrom
- Antall intervju per person, samt varighet, må tilpasses målet med behandlingen
Matvarefrekvensskjema |
|---|
- Metoden måler hva en person vanligvis spiser i løpet av en periode (f.eks. en måned eller et år)
- Fylles oftest ut av forsøkspersonene selv
- Inneholder en liste med matvarer/retter
- Oppgir hvor ofte de like matvarene/rettene konsumeres
- Som regel oppgis også hvor mye som spises
- Ofte brukes vanlig husholdningsmål
Matvareregistrering |
|---|
- Deltakeren skriver ned, så detaljert som mulig, alt de spiser og drikker
- Inntaket registreres fortløpende
- Ofte benyttes spesielle bøker eller hefter
- Foregår vanligvis fra 3 til 14 dager, og dagene trenger ikke å være sammenhengende
- Antall dager tilpasses formålet med registreringen
- Veid kostregistrering er mest presis
- Bruk av husholdningsmål og deltagerens beskrivelse er en enklere variant
Styrker og svakheter ved bruk av de ulike metoder?
| | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|
| Retrospektiv metode (belyser fortiden) | | |
| 24-timers kostintervju |
|
|
| Matvarefrekvensspørreskjema |
|
|
| Prospektiv metode (belyser tiden her og nå) | ||
| Veid registrering |
|
|
| Estimert registrering |
|
|
Utfordringer med kostholdskartlegging:
- Bevisst eller ubevisst over- eller underestimering av inntaket av noen matvarer
- Overvektige har en tendens til å underrapportere inntaket mer enn normalvektige
- Generelt ser man at det er en sterkere tendens til å underrapportere usunne matvarer og overrapportere sunne
- Mindre barn har en tendens til å overrapportere sitt inntak, og registreringer bør gjennomføres sammen med en voksen
- Relasjonen mellom helsepersonell og intervjuobjektet kan påvirke kostholdsregistreringen
- Kartleggingen er ikke nødvendigvis representativ for det vanlige kostholdet til testpersonen
- Registrering over en kort periode på f.eks. 1-2 dager, er ikke nødvendigvis representativt for det vanlige kostholdet
| Flere usikkerhetsmomenter knyttet til de ulike kartleggingsmetodene er en utfordring ved kostholdsforskning |
|---|
Ting du bør tenke igjennom før du velger kartleggingsmetode
1. Hva ønsker du informasjon om?
- Måltidsmønster?
- Matvarebasert?
- Inntak av total energi eller spesifikke næringsstoffer?
2. Behov for informasjon om enkeltpersoner eller på gruppenivå?
Ved valg av metode tenker vi ofte på følgende 4 nivåer;
- Nivå 1. Gjennomsnittsinntak for en gruppe
- Nivå 2. Gjennomsnitt og fordeling av inntaket i en gruppe
- Nivå 3. Rangering av individer
- Nivå 4. Absolutte verdier for inntaket til et individ
I epidemiologiske undersøkelser hvor man ser på sammenhengen mellom kosthold og helse, er det nødvendig å ha informasjon for hver enkelt person (nivå 3). Det samme gjelder for undersøkelser der en ønsker å påvirke ved å gi kostråd overfor enkeltpersoner (nivå 3 eller 4). I undersøkelser der man ønsker å gi individuelle tilbakemelding og spesifikke anbefalinger til f.eks. idrettsutøvere, kreves det kostdata på nivå 4. Men i tilfeller der man vil studere typiske trekk ved kostholdet i bestemte grupper, f.eks. kvinnelige og mannlige håndballspillere, kan det være tilstrekkelig med data på gruppenivå (nivå 2).
3. Definer din målgruppe
- Målgruppene påvirker også metodevalget
- Ønsker man en representativ gruppe av befolkningen, forutsetter det en metode som gir høy grad av oppslutning
- Denne metoden bør ikke stille for store krav til deltakerne og samtidig være lite ressurskrevende
4. Økonomiske og personalmessige ressurser
- Hvilke økonomiske og personalmessige ressurser man har til rådighet, vil også være avgjørende for valg av metode.
Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo
- Har utviklet validerte matvarefrekvensskjemaer og registreringsdagbok som inneholder de vanligste matvarer/retter og drikker
- Prekodet registreringsdagbok kan kjøpes ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
- Du kan også sende inn ferdig utfylte skjema for skanning
- (Lillegaard & Andersen 2005, Andersen et al 2005)
Skrevet av Lene Frost Andersen, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo
Sist endret:
31. januar 2020
